These fragments I have shored against my ruins
– T. S. Eliot, 1922
– T. S. Eliot, 1922
I vår tid kan det trekkes en nokså dikotomisk skillelinje innenfor det man kan kalle reflekterende tekster: mellom den fagfellevurderte, akademiske artikkelen og den dagsaktuelle kronikken. Den ene leses nærmest ikke, den andre er ofte så triviell at den like gjerne ikke kunne ha blitt lest. På begge sider av denne dikotomien er refleksjonen underlagt strenge normer. Ekspertise, klare disiplinære rammer og formalia på den ene siden, aktualitet, forenklede argumenter og såkalt “vinkling” på den andre. Fragmentet ønsker å bryte med dikotomien ved å frigjøre refleksjonen fra disse normene, å skape rom for tekster som ønsker å si noe originalt, dypt og velbegrunnet om verden vi lever i.
Det domenet som fremfor alt har lidd under samtidens diskursive dikotomi er kulturfilosofien. Målet med tidsskriftet er å bidra til en renessanse av denne typen refleksjon. Hver tekst i Fragmentet vil være en kritisk, kulturfilosofisk analyse av ett enkelt kulturobjekt. Tidsskriftet tar for seg kulturens konkrete uttrykk: dette kan være alt fra verk innenfor visuell kunst, musikk, film, litteratur, til mote, leketøy og symboler. I en tid hvor filosofisk refleksjon og kritikk ofte er henvist til randsonene av samtidskulturen, vil vi verne om filosofiens evne til å anskueliggjøre sin egen samtid. Gjennom filosofisk analyse av kulturen, hvor disse ordene er ment i sin bredeste og mest fundamentale form, søker tekstene etter en innsikt, og en oversikt.
Kulturens konkrete uttrykk forstås dermed som fragmenter som er meningsfulle, ennå ikke fortolket og alltid tvetydige. De er en resterende del av en plastisk helhet som ikke er synlig for oss. Dermed inviterer et fragment alltid til en særegen form for refleksjon, en frihet til å tenke i en forvirret verden. Vi ønsker, gjennom tekst, å gi plass til denne tenkningen. Vi ønsker å se fragmentet som en anledning til å forstå, og å bli enige, eller uenige, om vår felles virkelighet. Fragmentets tilnærming til kulturfilosofi er dermed et ydmykt forsøk på å holde oppe det moderne samfunnets ruiner med fragmentet som støtte.